Figur Flint på Louisfestivalen


Jeg vet at det ikke finnes en sjel i hele denne verden som bryr seg, men jeg ser ikke ut som en tøff rockemusiker på det bildet. Jeg ser ut som en rosa bæibifeit tegneserietegner. Jeg vedder en hundrings på at noen skriver i kommentarfeltet: "Du er jo en rosa bæibifeit tegneserietegner!"

Hm... Ingen quartannonse på dagens Dagbladetforside. Hvorfor? Spør meg ei. Kanskje neste uke? Kanskje. Kanskje søndager.

Dagbladet, dere vet. Denne avisen som sammen med VG selger flust med aviser ved å skrive om TV-kjediser og død og fandenskap. Det er på framsiden av denne avisen jeg i dag er å se. Ikke fordi jeg er TV-kjendis eller er død, men fordi jeg har tegnet annonser til Quartfestivalen. Jeg gjetter at den andre og tredje annonsen jeg lagde blir å se i morgen og i overimorgen på samme sted.


Feitabeita!

Yo, Kids!


Sånn på tampen av dagen får jeg ferten av at det er Sankthans i dag. Sankthans? Er ikke det da hele verden brenner digre bål ytterst på den nøgne ø? Det er garantert umulig å få fyr på en bål ute i dag. Det plasker ned så forbasket kraftig at en kveld utenfor hjemmet frister minimalt. Men... dere kjenner meg. Tross i at det vanker 10 timers arbeidsdag i morgen, blir jeg nødt til å pilse. Det er da tross alt en slags merkedag. Jeg er ikke i fyr og flamme. Jeg gruer meg til å stige utenfor dørene. Men jeg har sprettet korken av den første flasken CB, og har tenkt til å drikke fire slike til, før jeg rusler til en fest jeg vet om. Etter den, garantert urharry festen, aner jeg ikke hvor ferden videre går. Forhåpentligvis ikke lenge etter ligger jeg i senga og dader.


Mens jeg venter på en drikkekompis, sitter jeg å tusjer et par illustrasjoner til bladet Gründer (tegningene skal jeg vise dere i morgen, når tusjen er tørr og jeg får scannet dem). Drikkekompisen min lar vente på seg. Jeg får tusjet nesten helt ferdig. Så ringer det på døren.

Jeg er uggen i formen om dagen. Kroppen motarbeider meg litt. Jeg er skikkelig klar for å være opplagt. Men, neida. Jeg har hatt sprutebæsj i et par dager nå. Bæsj som brenner i analåpningen og gjør at jeg tørker meg til blods bak der. Da svir det enda mer. Når jeg kjenner at jeg må drite, forsøker jeg å holde meg lengst mulig. Jeg vet det kommer til å gjøre vondt.


Også er jeg sår i halsen. Jeg våkner om natta av at jeg nesten ikke får puste fordi det gjør vondt i halsen. Jeg hoster kraftig noen ganger og sover videre noen timer før det samme skjer igjen.


Vi skal spille med bandet mitt igjen snart. Figur Flint. 30. juni. Jeg skulle aller helst hatt fri fra jobben dagen etter, men det får jeg ikke. Dagen etter er handelens dag og jeg skal være på jobb fra 7 til 19. Sinnsykt. Jeg har fått opptak av forrige konsert. Jeg eier ikke timing eller klarer å treffe toner. Jeg tror jeg bare må øve mer. Mye mer. Jeg skal nok bli bra. Jeg skal nok vise dem.


Figur Flint er coverbandet fra helvete.

God venn, min gitarist og designer har laget sin versjon av lørdagens konsert med allerede legendariske Figur Flint.


Jeg har ikke ryddet bort Lomokameraet mitt. Nye bilder er å finne på mitt lomohjem.

Hvordan det var å være tøff rockeartist? Jo. Jeg syns det var gøy. Jeg var litt stressa. Jeg hadde rett og slett nerver. Det måtte en flaske vin og noe øl til for å roe nervene. Selv da var jeg stressa. Jeg mener vi presterte så bra som vi kunne. Jeg tror vi er et godt band. Publikum så ut til å storkose seg i et nokså fullt lokale. De humret og klappet. Utenfor samlet det seg til og med noen håndfuller mennesker som fulgte deler av konserten gjennom vinduene. Det var litt tøfft.


Håper det ikke blir så alt for lenge til neste konsert. Det tror jeg ikke det blir.


Hilsen: Figur Flint

Nå skal dere høre. Det skjer en del i Ronnyland om dagen. Ikke nok med at jeg skal spille rockekonsert til lørdag, eller lager annonser til Quartfestivalen som skal trykkes på Dagbladets forside, eller at jeg tegner for Rock City. Ikke nok med det. I morgen reiser jeg sammen med skobutikkens daglig leder og en representant fra Ecco til Danmark for å lære oss alt det går ann å lære om skoen. Vi skal til og med lære og sy vår egen sko. I Danmark vil jeg bli værende helt frem til torsdag. Adjø, barn.