Saft suse. Kveldene er lyse. Det er varmt. Er det sommeren som er her? Vi trer over i juni. Det er på denne tiden av året jeg liker meg. Denne sommeren skal jeg tilbringe i en varm skobutikk.


Den nye røykeloven trer i kraft rundt disse sene nattetimer. Det bryr meg jo egentlig ikke. Jeg røyker ikke selv. Jeg bare lurer på hvor mine venner som har dette røykesuget skal gjøre av seg nå. Jeg setter pris på en del av disse menneskene som er så uheldige at de har havnet i nikotinhelvete. Jeg syns fremdeles dette er givende mennesker. Når jeg, til nå, har gått på byen, har det vært med viten og vilje om at luften er forpestet med alskens tjære. Det er jo bare en del av det å gå på byen. Nå. Hva nå? Nå er luften snill. Velduftende. Så sitter vi der. De av oss som ikke røyker. Så lurer vi på hvordan de som pleier å være her har det. Sitter de hjemme aleine mon tro? Har de egne røykeklubber? Kanskje de går over til hardere stoffer på disse klubbene? Kanskje de blir narkomane?

Så var helgen over og jeg brukte den på familien. Man kan si slikt. Jeg bruker helgene på venner og familie. Alle vet at det kun er vennene som ser noe til deg om helgene.


Jeg var i Halden denne helgen og var vitne til at min tante giftet seg med en jeg nå kan kalle onkel. Tante Liv og onkel Morten heter de nå. Min far og hele hans familie er bosatt i Halden. Man kan kalle besøket et pliktbesøk, og til det å være gikk det etter forholdene særdeles bra. Jeg spiste godt og fikk en generøs pengegave av en av mine andre tanter.


Det til side. Det er andre store saker på trappene. Hva sier dere til quartstriper på forsiden av Dagbladet frem til Quartfestivalen? Joda. Det er sant.

16, 18 bare tall! 17 best i alle fall!! Hurra!!


På denne tiden av året, rundt den 17. så er det Norges nasjonaldag. Det slår ikke feil. Ingen glemmer det. Gatene er stappfulle av mennesker i finstas. Det er et ork. Derfor passer det meg utmerket å... vel. Jeg skal ut å treffe folk i dag. Masse folk. Faen. jeg er en av dem.

Uten å ha vært på bar dagen i forveien, setter hodet mitt til å bråke og plage meg i det jeg løfter hodet fra puten i dag morges. Hodet viser ingen tegn til å gi seg med det første. Så jeg blir pent nødt til å ringe til skobutikken jeg jobber i og fortelle dem at sjansene for å dukke opp på arbeid i dag er små. Seinere på dagen har det hele roet seg. Telefonen ringer, og dagligleder lurer på om jeg ikke kan komme. Det er visst en hel del å gjøre. Litt lettere til sinns tar jeg turen. Men hodet mitt vil ikke på jobb. Hodet mitt plager meg igjen. Hodet mitt vil at jeg skal holde kroppen i ro. På jobb blir ikke hodet i bedre humør. Jeg forsøker vann og kaffe. Etter en time på arbeidplassen har jeg fått nok, og tar rusleturen tilbake til heimen min. Her sitter jeg da, med en lett hamring inni hodet. Håper det går bort snart.

Ting går over av seg selv.


2 tegneoppdrag er på trappene.


I dag tidlig fikk jeg en telefon fra noen som har lyst til å lage noen greier for barn. Det skal være masse rare og søte dyr. Med hovedtyngde på ender, om jeg forstod ham i telefonen riktig. Jeg skisset. Bare se.


Det andre oppdraget går ut på og tegne et oversiktskart, eller familietre om du vil, over Kristiansands musikkmiljø. Dette oppdraget er for Rock City. om noen dager får jeg tilbakemelding på om det blir av... eller ei.


Så lenge det ender med klingende mynt i kassa, er kyniske Ronny fornøyd.

Rockelivet er en berg og dalbane. Det går opp og ned. En og samme kveld i et øvingslokale kan gå opp og ned opptil flere ganger. Jeg elsker det.