Det har skjedd igjen. Tre uker med minus på kontoen betyr det samme som at minibanken sluker kortet når man skal sjekke om det er penger der.

Vi har nå hatt vår første øving med bandet mitt, Figur Flint. Vi hadde den på onsdag. Vi fant ut flere ting på øvingen. En av tingene var at det ikke var sjans i havet for at vi kunne holde en konsert 1. mai. Så nå blir konserten uti juni isteden. En annen ting som fulgte, var at vår mann på tangenter sluttet.


Selv er jeg stålende fornøyd. Vi klarte å mekke en kul versjon av Lay, Lady, Lay. Neste øving er på tirsdag. Da skal jeg sørge for at stemningen blir et par hakk bedre.

Mange planer settes i sving for tiden. Bandet mitt, Figur Flint, er i ferd med å øve inn en håndfull låter før vi skal gå vår seiersgang verden over.


Men også nye planer settes igang.


TrashPop har allerede etablerte konsertkvelder med høykvalitets skranglepop på menyen. Nå har skurkeskrangleren Filip Ring Andersen og meg selv gjort oss til DJ'er og arrangerer egne DJ'kvelder under TrashPop-paraplyen. Denne har vi tenkt å kalle KræsjPop (hi hi hi) og skal bestå av oss selv som en gang i måneden (minst) snurrer plater rettet mot det samme publikum som kommer på konsertene arrangert av TrashPop.


Jeg kjenner på meg at det blir briljante saker.

Jeg vil helst ikke utbrodere hva som er grunnen. Men noe skjedde på lørdag som gav meg en kraftig avsmak på det å være dritings. Jeg har nå lovt meg selv å holde meg til lett nipping av kun små mengder alkohol. Helst øl, som jeg vet hvordan virker. Spørs om jeg holder det jeg lover. Jeg er en skikkelig hengekuk. Det skal jeg ha. Jeg er en liten innskrumpet hengekuk.


MEN!! La oss samtale om noe meget mer hyggelig. Bandet mitt hadde sitt første møte på onsdag. Møtet gikk kun ut på og snakke litt om hva vi ønsket med prosjektet. Vi har også avtalt å ha vår første øving til onsdagen. Første øving med Figur Flint. Bandet er nå:
Erlend på trommesett
Ole Petter på tangenter
Rune på gitar
Kjetil på gitar
Runar på bass
Figur Flint på alt annet rart.


Vår første gig er booket. Konsert på frk. Larsen 1. mai. Vær der eller vær skvær.

En av tingene som alltid er bra i tegneseriebladet Gorilla er Wanloo. Fiffig strek med småvittige poeng. Slikt liker jeg. Nå er det et halvt år siden jeg tonet ned tegneserietegner-karrieren, så det var ganske så stas da denne dukket opp i siste Gorilla (Klikk på bildet). Jeg føler meg rett og slett beæret.

...og slik ble anmeldelsen av James Bands konsert for stimuli.nu.

Sa jeg "Fortsettelse følger i morgen" i mitt forrige innlegg? Ja. Jeg gjorde visst det. Det er få som besøker nettsidene min nå i påsken, så at jeg er tre dager på etterskudd med fortsettelsen gjør ingenting. Apropos fortsettelse... Jeg hadde liksom tenkt at en anmeldelse av James Band-konserten jeg var på på onsdag kunne fungere som oppfølger. Nå er det slik at jeg skreiv den ferdig i går, og ikke har send den til redaktøren for stimuli.nu, hvor jeg skriver disse anmeldelsene.


Men det blir det nok snart en ordning på.


Fortsettelse følger i morgen. Der sa jeg det igjen.

Dagene går.


Jeg kan vel kalles en kulturpersonlighet her sørpå. Jeg som er tegneserietegner og blivende rockeartist. Kan hende jeg ikke gjennkjennes av Gud og hvermann når jeg spasserer gjennom gatene i Kristiansand. Jeg dukker ikke opp i televisjonen til daglig og heller ikke i avisene særlig ofte. Men jeg driver da på med mine puslerier. Jeg velger å kalle det kultur.


Som kulturpersonlighet er det interessant å høre hvordan jeg bruker dagene. Hvordan en kunstner arbeider.


Dagen starter med at klokka ringer. Alt for tidlig. Jeg stiller klokka frem en halv time. På den måten får jeg den gode følelsen av å syvsove litt. Det er som om jeg får en halvtime ekstra. Slik gjør jeg hver morgen. Når jeg da, egentlig står opp klokken halv ni har jeg dårlig tid. Jeg rekker en kjapp dusj, en klatt gele i håret, om skjorten er for skrukkete må den strykes og da kommer jeg som oftest for seint til jobben. Men jeg går ikke på jobb for å jobbe med kultur. Om du ikke legger godviljen kraftig til, og kaller det å stå i en skobutikk for kultur da. Men la oss kalle en spade for en spade. Jeg er en selger. En kynisk dritt som ikke tar fem øre for å selge deg dårlig fottøy for en dyr penge. Jeg tror likevel godt om meg selv og jobben. Jeg tror vi selger gode produkter til en rimlig penge.


Jeg står i denne butikken hver dag fra klokka ni til fem. På torsdager er det langåpent, så da blir jeg pent nødt til å holde meg i butikken i 10 timer. Fordelen med dette er det vi kaller lønn. Jeg vet omtrent når den kommer, og sånn omtrent hvor meget det er. Bakdelen er... bakdelene er at ikke like mye av tiden går med til å jobbe med tegning og rock.


I dag, når jeg er ferdig har jeg en avtale med min gode venn, Roy Søbstad. Roy har flyttet. Roy er også en lokal kultupersonlighet. Han tegner også tegneserier. Men til daglig holder til på en jobb som ikke handler så alt for meget om kultur. Høyskoleforlaget, gir ut faglitteratur. Roy har kjøpt seg ny leilighet og vil veldig gjerne at vi sitter inne i den mens vi nyter et snes pils. Selv åpner jeg de første flaskene før jeg drar hjemmefra. Jeg sjekker mail, internettsider jeg har for vane å sjekke. Jeg tar en dusj. Jeg skreiv at jeg tok meg en dusj tidligere i denne fortellingen, men i dag gjorde jeg faktisk ikke det. Jeg syvsovte i tre kvarter i dag nemlig. Derfor rakk jeg ikke å dusje. Jeg finner frem noen plagg jeg tror vil gjøre lykken hos kvinnene jeg kan hende møter på byen. Det blir jo selvsagt en bytur etter at vi har sittet hos Roy noen timer. klærne går i sort og gråtoner i dag. Sort virker slankende, så jeg er fornøyd med utseendet i dag, og tenker at disse plaggene vil gjøre underverk.


I kveld spiller James Band på Charlies Pub. Faren for at jeg, Roy og flere andre kulturpersonligheter ender på denne puben i dag er stor.


Fortsettelse følger i morgen.

Om jeg eide et digitalkamera:


Da skulle jeg lagt ut et bilde eller to av det nye kjøkkenbordet mitt. En venn av meg har en gamle bestemor som måtte på et gamlehjem. Derfor måtte de sørge for å kvitte seg med noen eiendeler. Det gamle kjøkkenbordet og tilhørende stoler tilfalt meg. Nå er hjemmet mitt blitt moteriktig gammeldags.


Et nytt nummer av Stimuli er kommet fra trykken og kan forteller deres lesere om siste nytt innen lokal kultur. Selv har jeg bidratt med en tegning og to anmeldelser av et par skiver. En skriver jeg at jeg ikke liker. En annen skriver jeg at jeg digger.