Vel, vel, vel... Katten min Sander er fremdeles borte vekk. Det er 8 dager siden jeg sist så min lille hjertesten. Nå, long gone. Som om ikke dette (og de vanlige økonomiske problemene) var nok, så sa datamaskinen i forgårs nok en gang takk for seg. Dette skjer selvsagt midt oppi flere viktige tegneoppdrag og andre inspirerende jobber jeg må ha tilgang på datamaskinen for å få gjort.


Jeg har det med å skrive her når det skjer meg noe guffent. Nå er ikke alt i Haugelands liv bare trist. Jobben min på skobutikken er faktisk veldig givende, og jeg trives kjempegodt. Boka mi gjør det strålende. Folk liker meg jo... jeg er en likanes kar.

Det er blitt meg fortalt at Morten Harper har skrevet noen pene ord om boka mi i Morgenbladet. Morgenbladets nettsider får man ikke lest så fremt man er medlem hos dem. Men Styve har vært så frekk og limt teksten fra Morgenbladet inn på en annen nettside, slik at våre fans kan lese den fine teksten. Det er nok både frekt og freidig av meg å la dere lese teksten gratis, men alt for fansen.

Dette er bare trist. Bare trist. Katten min, Sander er borte vekk. Sist jeg så ham var på torsdag før jeg dro på jobb. Naboene sa de så ham på fredag. Men etter det har ingen sett ham. Stakkars, stakkars, Sander. Og stakkars meg. Jeg forsøker å gjøre jobben min her i skoforetningen, men jeg er bare trist. Bare trist.

Yo, Motherfuckers!


I dag er jeg i Dagbladet Fredag skal du vite. Respect.

Den tynne damen Janne Aateigen intervjuet meg for NRK Sørlandet her om dagen. Det gikk på radio i dag. Men ikke alle i dette langstrakte landet får inn NRK Sørlandets distriktsendinger på P1. Derfor er det en glede for meg å kunne gi dere denne linken.

For dem av dere som befinner dere på sørlandet i dag...


En gang før 12:30 blir min fløyelsmyke stemme å høre på NRKs distriktsendinger på P1. Her forteller jeg åpenhjertig om boken min.

Det er i dag de første snøflakene faller. Det er ikke kaldt nok nå utover dagen til at snøen legger seg i Kristiansands gater, men det faller like søren hvite klatter fra himmelen. Dette gjør at jeg gruer meg for tiden som kommer. Kald, guffen og bløt. Frem til nå har høsten vært ufarlig. Det er bare søtt når gule blader ligger på gresset og kastanjene daler. Kaldt, men helt ufarlig. Nå er det ondskap på gang. Kulde er ikke min beste venn.


Min beste venn Rune Helander, har laget en annonse for den nye boka mi som skal pryde baksiden på neste Forresten. Selv har jeg lagd en ny Downs Duck til det selvsamme bladet. Denne gangen har Forrestens redaktør bestemt seg for at dette blir et temanummer. Julen og vinteren står i fokus. Hva er ikke da mer naturlig enn at figuren min Downs Duck får mandelen i grøten?

scroll et bittelite stykke ned på denne siden og les hva Elise Nyborg Eriksen syns om Den store Ronny Haugeland-boka.

Jeg kan nå skryte på meg å ha sett David Bowie og Bob Dylan to ganger så langt i mitt liv. Bob Dylan står høyest på min liste av disse to. Så jeg gir terningkast fem til Bob Dylankonserten og terningkast 4 til David Bowies. Nå skal det sies at jeg var utrolig trøtt på Bowie og faktisk duppet av litt i det rolige partiet som for meg virket som om aldri ville ta slutt. Så skal det ihvertfall også sies at jeg ikke har sansen for de siste utgivelsene til Bowie og falt vel litt ut da han konsentrerte seg mye om de to siste skivene sine. Bob Dylan er alltid bra, og hans avsluttningslåt i Spektrum "All Along The Watchtower" er verdt et ekstra øye på terningen.


Men før dette var det duket for åpningsfest av min utstilling på Serieteket. Vi hadde samtale på scenen i beste bokbadetstil, øl og garagerock på CDspilleren som gjorde kvelden så trivelig som overhode mulig. Det kom langt flere på Den store Ronny Haugelandfesten enn jeg hadde turt å håpe. så jeg er strålende fornøyd. En sekser på terningen.


Så var det ungdomsmagasinet Spirit som skrev pent om boka mi og gav meg 5 av 6 mulige (anmeldelse ligger ikke på nett). Fædrelandsvennen gav meg også masse plass i avisen sin (mest bilde) hvor leserne ble fortalt om boka mi.

Aftenpostens Oslopuls har visst også hatt følerne ute i disse tider og kommet frem til at boken min er verdt spalteplass og gitt den 4 av seks mulige.

En gretten vestlending har slått kloa om Den store Ronny Haugelandboka. Veid den, funnet den sånn passe lett at terningen som ble trillet havnet på 3 øyne. Rogalendingen er derimot fan av den kommersielle braksuksessen Pondus og gir den 6 av 6 mulige. Gratulerer. Flere Jippiutgivelser anmeldes av særingen her.

Til lørdag vil jeg treffe dere alle sammen. 11. oktober klokka 19.00 braker den virkelig store Ronny Haugeland-festen løs på Serieteket. Det hele skyldes at jeg har kommet med en tjukk bok på 140 sider og med harde permer og at det videre fra og med festen er hengt opp en masse originaler fra både boken og ellers på Serieteket. Om dere kommer til lørdag vil dere oppleve en smørblid Haugeland først i samtale sammen med Jippi Forlags redaktør Erik Falk fremfor et øl drikkende publikum. Så skal Haugeland (altså meg) sette på ei plate med diggbar musikk som utgjør en minneverdig stemning. Utover dette skal vi bli småfulle sammen og kose oss skikkelig. Klart dere kommer!


Ikke sant?