Så er jeg hjemme igjen, med et minne for livet i bagasjen.


Will Oldham er en snodig bitteliten og beskjeden figur fra en annen verden. Munnen fylles av noen flere tenner enn hos oss andre og skjegget er dandert på et litt snodigere vis enn hos oss andre. Men fyren lager låter som en gud, og jeg kunne ikke gjøre mye, da han spillte første låt og det gikk opp for meg at det var denne fyren som har gitt meg så mange fine stunder ved platespilleren, enn å felle en tåre. Joda... Jeg grein ikke, men øyet fyltes lett med litt væske fra tårekanalen.


Det var ikke fritt for at vi, ja min venninne Åse Marie og jeg, hadde noen "nær Oldham opplevelser". Det startet med at han lusket usynlig omkring i lokalet mens bandet hans varmet opp uten ham. Det så ikke ut til at mange dro kjensel på fyren. Men der gikk han, frem og tilbake. Etterpå stilte han seg i baren 5 cm bak meg. Åse Marie studerte annsiktet hans til det fulle. I ettertid har jeg tenkt at det var på dette punktet jeg skulle snudd meg brått for å gå på do og dulte borti ham og si: "Oh, sorry Will. I'm looking forward to your consert". Men dette gjorde jeg aldri. Da Will Odham med band var ferdig for kvelden og mange hadde gått fra So What satt vi og lepjet i oss litt mer øl. Det var da jeg var en tur på do at jeg fikk nok en "nær Oldham opplevelse". Jeg hadde vasket hendene og tørket dem på papiret i en av dobåsene, og bak meg hører jeg noen komme trallende inn på toalettet. Jeg snur meg og Will Oldham selv kommer i rask gange mot båsen jeg er i ferd med å forlate, og han nikker, smiler og sier "Hi". Jeg får bare så vidt nikket tilbake før han forsvinner i øyekroken. Og helt til sist, den siste "nær Oldham opplevelsen". Åse Marie får øye på trommeslageren og han henne, de vinker til hverandre og kommer i prat (sånn blir det alltid med Åse Marie). De samtaler en liten kort stund før resten av bandet kommer med instrumentene godt pakket inn i etuiene deres over skulderne. Som en gjeng astronauter på vei til romferjen klapper Åse Marie dem på skulderen alle mann i det de forlater lokalet. Og alle nikker kjekt tilbake. Bare Will Oldham kvekker uforberedt til i det Åse Maries hånd klapper ham karslig på den spinkle skulder hans. Han ser forfjamset omkring seg i det han går to litt raskere steg etter bandet sitt. Og der forsvinner de. De skal videre på ferden. Til Danmark, sa trommisen. Og etter det Sverige.


I morgen er det Quartfestival. Men spørs om noen av konsertene der overgår Oldhams bustete skjegg.

Når Quartfestivalen starter på tirsdag har jeg allerede opplevd min favorittartist. Til lørdag på So What i Oslo spiller Will Oldham (aka. Bonnie `Prince´ Billy) opp til lavmelt og rolig dans. Da skal jeg selvsagt være der. Jeg er ikke dårligere enn som så. Dagen etter går turen ned til Kristiansand igjen.

Da skal du kunne finne Egmonts nysatsing Gorilla i shoppingsenteret nær deg. Jeg plasket selv ned til byen i regnværet og fant det på bensinstasjonen. Nå har jeg sittet i en times tid og bladdret i det. Det ser fint ut. Litt haltende design her og der... men likevel, fint. Min serie har blitt brun, grå og rødlig. Og noen har tatt seg den friheten å skrive "slutt" på serien min under siste rute. Som om det er tvil om at den virkelig er slutt?! Men det er et produkt som ligger godt i nevene. Og du kan trygt fiske frem de 34 kronene og femti ørene det koster for litt god gammeldags pytonhumor.


Så viser det seg jammen meg at Bladkompaniets Smult ikke klarer seg. Et digert sommernummer kommer snart, så er det slutt på Smult. Så det passer jo bra at Gorilla kommer og overtar. Selv om den salige blandingen av dødsalvor og komiske ting i et blad ikke kommer til å dukke opp i Gorilla. Gorilla har basert seg på tøys og tull.

Jeg lovte dere noen smakebiter fra quartseriene. Det blir med denne ene. Jeg vil jo ikke røpe for mye. Jeg sitter faktisk å tegner på den tredje av de fem stripene nå. Jeg tenke som så, at jeg skulle forsøke og ha denne ferdig til i morgen, så jeg kan levere fra meg tre ferdige serier da. Men så viser det seg at jeg er så trøtt og slapp. Og jeg som ikke drikker kaffe, kan jo ikke bare ignorere at jeg er slapp. Da må jeg heller legge meg i sengen og se på TV eller noe. Kanskje jeg livner opp utpå natta. Jeg pleier det.

JIPPI, HIPP HURRA OG WEEE PÅ EN GANG!!!


Min bror, Runar, det lille geniet, har klart det umulige. Nemlig å fikse datamaskinen min. Det hele viste seg å være strømforsyneren min. Jeg kjøpte en ny slik, og vips! Her er jeg!!


I morgen skal jeg vise dere noen smakebiter fra quartseriene mine til fædrelandsvennens Quartfestivalbilag "Quart på".

Nå er det helt klart at datamaskinen min er helt helt helt i stykker. Bare å kaste i søppeldunken.

Jeg vandrer omkring i Kristiansands gater i tidenes tøffeste plagg. En jakke fra Amerika. En original sheriffjakke fra gamledager. Maricopa county står det på den. Det er i Arizona. Og der er det som kjent nokså varmt. Så tross sommervarmen kan jeg kle meg opp i jakken selv når solen skinner, så fremt det ikke er for varmt. Det er heldigvis en svak kjølig bris om dagene. Det passer meg godt. Like godt som jakken passer meg.


Besøkstallene daler nå som jeg har annonsert at datamaskinen min ikke virker. Det betyr ikke at jeg slutter å skrive ting her. Jordkloden velter over av computere med internett-tilkobling som jeg kan bruke enn så lenge. Men i morgen kommer min gode venn, Morgan på besøk. Og det er bare å be aftenbønnen sin og håpe at Morgan er kyndig nok til å fikse maskinen min. Og da dere! Da!! Da skal jeg skrive og vise dere haugevis av flotte tegninger jeg har laget i det siste.

Om dere stusser over hvorfor det har blitt så stille her om dagen, så kan jeg informere om at den satans computeren min har tatt natta. Er jeg riktig heldig kan det hende den er oppe og går igjen til uka en gang.

Peter Pan er visst en nesten 50 år gammel mann i USA.

Roy Søbstad er en velformulert herremann. Du skal lete lenge for å finne skrivefeil i hans ordkløveri. I dag står det et feiende flott stykke skriveri om vår felles favorittband Tindersticks på hjemmesiden hans. Og den vil jeg egentlig bare dirigere dere videre til. Gå hit!