26.2.03

Jeg følger min gode venn og kollega Jens med falkeblikk om dagene. Han har tatt frem skrinet med flash-kunnskaper og gjør sine sedvanlige magiske tryllerier. Jeg kan med trygghet meddele om at det er en særdeles god intro til Bare Egil By som er under arbeid.


Sist så smalt det fra den gubben, som jeg er, at første episode går av stabelen på mandag. I følge den seneste informasjonen som har havnet i mitt grasiøse fang er fredagen en mye bedre dag å vise Egil Hegerbergs Bare Egil By. Jeg nevner for ordens skyld nok en gang at vi her har med TV2s Sone2 og gjøre.


Mye annet ligger også fremfor meg på mitt arbeidsbord. Men denslags godsaker sparer jeg til en senere blogg. Dere kommer vel igjen i morgen for å se hva jeg har liret av meg av lurerier og triks?

21.2.03

Nå gjennstår det bare at den fabelaktige flashanimatøren Jens (forøvrig med en feiende flott redesignet hjemmeside), setter sammen og sørger for at dette beveger seg, så har vi laget tidenes beste intro. Jeg snakker selvsagt om introen til Bare Egil By igjen her (På bildet her til høyre ser dere Baker Egil). Egil Hegerberg har gitt oss veldig fri tøyler. Jeg vet ikke om han helt vet hva han går til når han lar meg stå for den lyden som skal ligge oppå Introen, men at det blir bra på en slik måte jeg liker det, kan jeg love.


Igjen får jeg fortelle at dette blir og skue på fjernsynet hver mandag på TV2s ungdomsprogram Sone2 fra og med 3 Mars, om jeg har forstått Egil rett.

20.2.03

Nå skal du høre: Jeg og fire til er nominert til Sproingprisen. Det er serienorges lille egne Oscar. Stas hva?

17.2.03

Jens K. Styve og jeg jobber igjen sammen. For et par år tilbake sørget vi for å høyne nivået på postkorttjenesten Allycards (nå Blyfri/Mandagsfilmen) med fine flash tegnefilmer. Nå har vår kjære venn Egil Hegerberg bedt oss om assistanse. Fra og med mars og hver mandag utover vil TV2s dårligste program ,Sone2, opphøyes av friske innslag fra Bare Egil By. Bare Egil By er som dere sikkert vet en liten by full av Egiler. Egiler av alle slag. Der finnes det alt fra en fisker Egil til en DVD-Jon Egil. Det Egil har gjort i denne sammenheng er å be Jens og meg å lage en fin Intro til disse inslagene. Og det er det jeg gjør fra og med i dag. Jeg er snart ferdig.


Snurr bass!

14.2.03

Jeg har i mange år sittet på sidelinjen og ventet på at noen skal finne en effektiv og fint fungerende slankekur. På denne sidelinjen har jeg også observert meg selv i det jeg eldes og også legge på meg. Da jeg på lørdag valgte og prøve ut dansetrinnene mine på Mono til rock'n roll musikk fant jeg da også ut at kondisjonen min ikke ligner særlig på grisens, som jo kan løpe og løpe nesten i evigheter. Så har det slått meg at det med maten ikke har så mye og si med meg og min fedme. Men jeg sitter jo stille dag ut og dag inn krokbøyd over denne hersens skrivepulten og forran denne forbanna PC'en. Etter selvrensakelse har jeg nå tatt turen opp i skogen som ligger her i nærheten og jogget. Det er et slit. Men jeg tror man kan kalle dette å ta det onde med roten.


På denne måten skal dere se at jeg også ender opp med et enormt overskudd. Da skal jeg levere fra meg tegneserier som om jeg var et samlebånd.
I dag så jeg meg nødt til å takke nei til et tre dagers oppdrag med 3000,- kroner pr.dag. Jeg har så meget å gjøre skal dere skjønne. Dere får ikke høre så mye om det her av meg, fordi jeg har fått beskjed om at jeg ikke må fortelle noen om det. Da ville det jo bli galt og kvitre som en fugl om det her på hjemmesiden min. Men kanskje jeg kan ymte uten at jeg sier hva det er til? Ymte kan jeg.


Cornelis Vreeswijk har vært død i mange år nå. Men jeg har tenkt å vekke ham i live igjen som sidekicket til en hardkokt superhelt. En annen serie som jeg utvikler kommer til å omhandle platebransjen og alt det craaaaazy som kan foregå der. Et tredje prosjekt er som illustratør for et stort prosjekt om gjenvinning. Og til sist pirker jeg så vidt det er borti mitt eget Downs Duck hefte. Men det er bare så vidt også det...

10.2.03

Kristiansand er nok en gang skadeskutt.


Det finnes et sted i denne byen som sørger for at befolkningen kan få med seg band og artister som kan spille og synge. Et sted som sørger for at vi får den dosen kultur som trengs utenom den tøvete høykulturen som byen ellers pusher og satser på. Og det er Vaskeriet. Men nå finner jeg informasjon som tilsier at dette stedet legger ned sin drift. De er konkurs! Hva er det for tull!!? Skal ikke vi i Kristiansand få gå på konsert lenger? Slik jeg forstår det har de ikke fått støtte fra den vidunderlige kommunen jeg holder til i, slik at de ikke har råd til å drive stedet lengere. Samtidig har byens energileverandør noe som heter Cultiva som skal avse massevis av penger til byens kultursatsinger. Men Vaskeriet går altså ned for telling.


Hvor er logikken?
Etter noen inspirerende og gode dager i Oslo er jeg hjemme igjen. Oslo kunne by på mye fint. Mat, drikke, tegneserier, plater, utesteder og hyggelige mennesker. Hva mer kan man ønske seg? Nå er jeg altså hjemme. Det er mandag og ved min side ligger en stor regning fra Telenor, selvangivelse for næringsdrivende og et avslag på min søknad om å få slippe militærets rep-øvelse. Slikt inspirerer ikke like mye.


Årets første nummer av Mute er ute i handelen. Denne gangen er det pakket inn i plast fordi det følger med ei plate med norsk electronica på. Men jeg kan med sikkerhet si at en splitter ny Downs Duck blir å finne inni der og en illustrasjon til Egil Hegebergs fine fortelling om Rockedetektiv Schultz.


Vel, kjære venner. Nå skal jeg jobbe så det ryker av penn og papir.

5.2.03

Så driver jeg å pakker den store ryggsekken min til nok en Oslotur. Grytidlig i morgen tidlig klokken 07.20 tøffer toget avgådre fra Kristansand med retning mot hovedstaden vår. Sammen med den kjekke og høyreiste kompisen min Roy skal vi møte likesinnede og kose oss helt frem til Søndag. Hva det hele resulterer i skal jeg fortelle dere om seinere. Jeg har fått streng beskjed fra høyere hold om ikke å slenge med leppa om det enn så lenge. Men det blir tid til å drikke god lesk sammen med Jippi-vennene våre og en titt innom Tronsmo. Det er ingredienser i en vellykket tur til Oslo.

3.2.03

Det er mandag og denne uken skal by på nye og spennende problemer. Det er sånn jeg ser det. Ikke muligheter, men problemer. Da er jeg forberedt på det verste. Det verste til nå er tanken på og fylle ut selvangivelsen for næringsdrivende. Ondskapen lever i selvangivelsen min.


På hodet er det hår. Håret vokser som ugress, så det må klippes, stusses og styles. Jeg har ikke besøkt frisøren min på mange mange måneder. For 6 gang på rad klippet jeg i dag mitt eget hår mens jeg dusjet, fordi jeg følte det var blitt for langt. Det er mye å spare på slikt i våre dager. 200 kroner skal frisøren min ha for å klippe meg. Nå kan jeg bruke de kronene på helt andre ting.