Jeg gjorde en god håndfull skisser for UMBRO som jeg ble fornøyd med og ventet tilbakemelding på. I dag fikk jeg til svar; at de valgte bort mine forslag fordi de hadde funnet en sjarmerende Clip-Art figur.
Jeg skulle likevel få velge meg en joggedrakt og sko om jeg ville. Ser ut til at jeg er nødt til å ta opp jogging. Faen ta!

Er du helt gal etter Ronny Haugeland produkter finnes det et par magasiner som jeg illustrerer for, som nettopp er ute med nye nummer.
Gründer selvsagt, som gir gründere tips og vink for hvordan de skal klare seg som gründere i dette landet. Her er flere av artiklene prydet med mine tegninger. (illustrasjon fra Gründer)
Bob, eller Bergen og Omegn Boligbyggelag som det egentlig heter, er et annet magasin. Dette er for folk som bor og eier boliger i Bergen ommrådet. (illustrasjon fra Bob)

På denne måten får jeg til majones på rekene.

Vi snakker seks fuckings sider med Macho i det nyeste Smult. Du finner det i din lokale daglivarehandel.

Skulle du undre deg over hva mer du finner i Smult så kan du lese om det på Bladkompaniets redesignede hjemmesider.
Og mens jeg snakker om oppussing, så er det ikke dårlige oppussingen som er blitt gjort på nettets tegneserietidskrift Tegn.no.

En stykk ferdig tusjet, klappet og klar episode av Macho.

Verdt å nevne mens jeg ennå har dere her på limpinnen med tegneseriepratet mitt, er at jeg var på kino i dag. En glimrende sak som ble vist av den lokale filmklubben.
Jeg hadde jo slik en lang utredning da jeg hadde vært på Sort katt, hvit katt her på bloggen min at jeg nesten burde fortelle dere om denne filmopplevelsen også.
Filmen jeg så i dag var konsertfilmen "Stop Making Sense" med Talking Heads. En film som var gøyal som fy! Jeg koste meg med hver låt. Når slagerne kom ble jeg sittene å riste med godfoten så kraftig i setet foran at de måtte snu seg halvt om og rulle med øynene for å hinte at dunkingen min var sjenerende.
Den får mine varmeste anbefalinger i allefall.

(Jeg tror ikke jeg skal gjøre filmanmelder av meg)

Litt vittig. Kvaliteten på disse filmklubbfilmene er ikke alltid den beste. Denne var inget unntak. Full av striper, støvkorn og riper som danset rundt på lærrete.
Så i starten av filmen, tror du sannelig ikke at båndet røk. Hi hi! Jeg ler meg skakk.
Men de fikk teipet den sammen og filmen rullet videre uten at den lille episoden ødla for filmopplevelsen.

Som en fin gest til dere som er inne her på bloggen min både titt og ofte forteller jeg at jeg noterer disse ordene som et avbrekk i tusjingen av siste episode av macho, hvor gothere får så hatten passer.



Vel, det er ikke sikkert jeg tar dem særlig kraftig. Men et prøvende sleivespark i den retningen blir det.

Toffen er ei pyse!
Etter rabalderet i sommer har altså feige Toffen funnet det for godt å bli rundere i kantene.



Eksklusivt for dere Ronny Haugelands blogg brukere får dere som eneste i hele verden se serien som ble refusert av quart selv!!

Den har vært ferdig i måneder allerede. To dager etter at quarten var ferdig og svartebørssaken var i full gang var denne ferdig. Det beste ville jo vært om den fikk dukke opp på quart.nos Qomiks da. Men nå ble den altså refusert.

Som noen av dere vet og husker hadde vi en aldeles kjempemessig aften på et lite rom på Kvartet i Bergen under Raptus i år. En aften viet til tre utgivelser fra Jippi Forlag (Du er ein luring, Finn Bjølseth, Fia Mia #4 og Tokyo To Day). Jeg hadde egenhendig satt sammen en feiende flott samleplate for annledningen. En plate med låter som skulle sikre en god stemning den kvelden. Og det gjorde den.
Foruten et kvinnemenneske som viste sin missnøye med de to-tre reggae låtene som dukket opp midt i plata. Hun synes det var best å skifte plate, sa hun. Jeg fortalte henne at det bare var noen få låter og at jeg syns hun skulle klare seg gjennom dem fordi låter hun ville like kom rett etterpå. Hun fortsatte bare å surmule videre.
Men alle de andre storkoste seg.

En av dem som koste seg aller mest var kulturjournalist, Øyvind Holen. Han fikk da også lov til å få platen da kvelden var over, og lovte at han skulle lage en samleplate til meg i bytte.
I dag kom den i posten. Han har en forkjærlighet for Hip Hop som ikke jeg deler. Men de var nokså fine likevel.
Platen starter som filmen Ghost World med Mohammed Rafis Jaan Pehechann Ho. Indisk 50-talls rock på sitt beste. Så går det slag i slag i Rap, Dub og ender med rock.
Av høydepunkter kan jeg nevne bl.a.:
RJD2 - Smoke & Mirrors
Marc Ribot - Jaguey
Justin Hinds & The Dominos - Carry Go Bring Home
Roots Manuva - Styles Dub
Quasimoto - Microphone Mathematics
Mr. Len & Jean Grae - Taco Day
Fantômas - Godfather
Leadbelly - Whoa Back Up

Mest bra musikk altså. Men jeg skal sørge for at den får seg noen runder til på spilleren slik at kanskje noen låter vokser litt.
For slik er det med mye musikk. At de blir bedre ved følere gjennomlyttinger.

Da er det vel min tur til å lage samleplate igjen da...

God helg...

Føltes liksom riktig å si det i dag.

Jeg ser innom internett stedet gothic.no og leser:
"Gothere føler seg malplassserte i samfunnet.. Men de har funnet det vakre i mørket, kulde og smerte.. Og det romantiske med døden. Svarte klær representer den du er på innsiden, det skinner igjennom, den dystre mørke sjel".
Sier en som kaller seg Death, på forumet. Fortell meg at dette ikke er en latterbombe av de sjeldne.

Den ene karakteren i Macho slumpet i forrige episode (publiseres forhåpentlivis i Smult desember/januar) til å bli gother. Jeg hadde tenkt å la det hele ligge og heller ta opp arbeidet med en Familien Ost. Men nå klarer jeg ikke å la være med å lage en ny episode av Macho.
Det ligger alt for mye latterlig i goth-kulturen til at jeg klarer å la være.

Jeg har funnet en fanesak med Macho!
En slags videreføring av sommerens Quart serie. Som du kan se på her.

Da er vi enige?

Nå håper jeg du gleder deg til Downs Duck hefte. Arbeidet starter for fullt nå!

Siden jeg på fredag fortalte om Downs Duck t-skjorten som gjorde det så godt på Raptus har sikket du også fått veldig lyst på en slik skjorte. Det holder jeg med deg i.
Hvordan ser den ut, undrer du deg sikkert.
Fargen er "sand". Litt sånn pudder som jentene-har-i-ansiktet-for-å-skjule-kvisene-sine farge.
Jentene t-skjortene er derfor grå, slik at ikke ansiktet skal gå i ett med skjorten.
Downs Ducken som er trykket på skjorten er slik:

Nå er det ikke så mange igjen så det gjelder å være snar. Det er ikke mange igjen er det å melde fra Jippiledelsen.

Fort deg. Det er ikke lenge til jul.

Når det blir så kaldt i været som nå, så blir huden min tørr og begynner å klø.
Særlig overarmene klør godt om dagen. Litt skorpete og skjoldete er de blitt også.
Nesa mi klør også. Både utenpå og inni. Mamma og Pappa pleide å si at nesa klødde når man var sint. Men jeg vil jo tro at det er fordi at nesa klør man blir sint.

Siste nytt på tegneseriefronten? Du vil heller høre om det? Javel.
Det er Familien Ost det går i da. Jeg regner med å ha ferdig side en innen dagen er omme. Hele serien blir på mellom 6-8 sider.

Aslag Guttormsgaard har sørget for at det blir pustet liv i den fæle Familien Ost igjen.
Bare ved hjelp av et glimrende manus har Aslag satt meg igang med en splitter ny episode av Familien Ost sagaen.

Forresten har hatt for vane å gi ut disse seriene. Men nå har vi lurt Smults redaktør Eivor til å ta imot Familien Ost til sitt blad.
Som igjen sørger for at både jeg og Aslag kan håve inn noen velfortjente kroner for jobben vi har lagt ned i dette.
Det smarte er at etter noen episoder og hjertlige gjennsyn med gledlige Familien Ost klassikere i Smult vil Egil Hegerbergs nyeste projekt Bare Egil By finne veien til tegneserieformatet. Her vil Egil igjen få hjelp av Aslag på manus fronten. Kanskje til og med Lars Lønning om vi er riktig heldige.

Pst... skal jeg kanskje nevne lavmelt at den samme Aslag sender meg små men glimrende scenarioer med Torden Gorgon i hovedrollen.
Men vi snakker ikke høyt om det ennå. Nå er det ihvertfall sagt.

I et butikkvindu hvor de selger trendy sko henger en kompis av meg og gliser.
En svær plakat av Andreas Tellefsen henger i dna-skobutikk og gliser mot meg.

Jeg vokste opp med denne karen. Han gikk i paralellklassen min og var den andre på skolen som kunne tegne. Han er fremdeles en drivende dyktig tegner. Men lager ikke særlig med tegneserier lenger. Nå bor han i Oslo og prøver å se så rar ut han bare kan. Tusjer landskap på lampeskjermer og trimmer en blond tynn bart som han farger sort med maskara.
Jeg vet ikke hvordan det går nå, men det siste jeg hørte (da jeg traff ham under quart) var at han hadde fått et manus av Kristopher Schau som handler om Zombier som spiser bæsj. Shit eating Zombies het det visst. Jeg leste et par sider av manuset...

Skal bli artig å følge med på...

Endelig!
3 sider med Macho er nå på vei til redaktøren i Smult, Eivor.
Disse blir å se i enten desembernummeret, eller januar. Jeg vet faktisk ikke helt. Eivor er en fåmælt kvinne når det kommer til tilbakemelding. Men jeg får betalt når jeg har levert. Så, det veier opp.
Tematikken i denne macho er identitet. Som vanlig går det på vennskapet løs melom våre to hovedpersoner, Kenneth og Jonas.

Redaktøren i Forresten, Erik, er flinkere til å la høre fra seg. Han har også en konvolutt i vente. En ensider med Downs Duck skal han få.

God Jul!

Ute drypper det vått fra himmelhelvete. Men det gjør ingenting. Inne er det godt og varmt, og klærne ligger til tørk over radiatoren.
Jeg har nemlig vært på posten og hentet pakke. Ikke hvilken som helst pakke. Men pakke fra Tronsmo.
For, med gavekortene jeg fikk som betaling for mine bidrag i Forresten #13, har jeg bestillt en liten bunke blader som skal sørge for litt trivelige innedager i høst.
I pakken lå:
Ghost World av Daniel Clowes (engelske utgaven) (denne har jeg lest mange ganger før. Men jeg har ikke eid den. Bare lånt av Roy. Så nå måtte jeg bare eie den selv.).
The Grasshopper and the Ant av Harvey Kurtzman (jeg måtte bare ha noe av Kutzman fordi han er en av mine favoritt tegnere, men likevel finnes det lite samlinger med denne fyren. Så da ble det denne da)
Pixy av Max Andersson (et annet must)
Og sist men aldeles ikke minst:
Møkkajentene av Inga Sætre (fordi hun traff jeg på Raptus hvor hun viste seg å være ei trivelig jente med sjarmen i behold)
Møkkajentene er den eneste jeg har fått tid til å lese ennå. Den likte jeg kjempegodt. Et virkelig sjarmtroll av en tegneserie.

Jeg har 862 kroner igjen av mine 1500 kroner i gavekort. Så får jeg vel noen gavekort til for neste Forresten. Så det er aldeles ikke usansynlig at det drypper noen julegaver fra Tronsmo i hodene på folk. Familie og gode venner da altså...

Nå legger jeg bort bladene og sparer dem til litt seinere. Fordi nå må jeg lage en Downs Duck som skal sendes til Forrsten på mandag.
Denne gangen sitter Downs på do og driter.

Nå kan du få med deg Downs Duck i farger for første gang!
Musikkmagasinet Mute er ute med et nytt nummer.
Mute #4 skal ligge i bladhyllene nå. Jeg var selv nede på Narvesen å bladde gjennom det i går. Jeg er strålende fornøyd med fargene!
Jeg tror det er første gang det er blitt slik som jeg hadde sett det for meg. Bare det er grunn nok i seg selv til å glise bredt.

Dealen er at jeg skal lage Downs Duck i minst et år fremover til Mute. Dette er altså nummer to i rekken av Downser og den første med farger.
Disse dukker heller ikke opp i Forresten eller andre steder. Så skal du få dem med deg har du ikke andre valg enn å putte 45 kroner i lomma og rusle innom din nærmeste bladsjappe.

Når det først handler om Downs Duck her, så kan jeg jo benytte sjansen til å fortelle om det strålende T-skjorte salget under Raptus. Nesten 20 skjorter fant veien til forskjellige personers klesskap. Tilogmed folk som snakket svensk så jeg sprade omkring med Downs Duck på brystet.
Nå har ikke jeg hørt med Per Jørgen som styrer og steller godt for oss i Jippi. Men det må kunne gå an å sende en mail til Jippi om du også vil ha en Downs T-skjorte. Prøv ihvertfall. 120 kroner skal vi ha for en slik.

Det var duket for filmopplevelse av de sjeldne på den lokale filmklubben her nede i lille Kristiansand.
Sal 6 var fylt til randen av nysgjerrige ungdom med moteriktige skjegg.

Her snakker vi om en av mine beste filmopplevelser noensinne.
Jeg har sett en virkelig sjarmbombe/humørspreder/fest av en film.
Jeg snakker selvfølgelig om Emir Kusturicas "Sort katt, hvit katt".

Filmen handler om...
Hva handler den om? Den handler om et knippe sjarmerende sigøynere. Det finnes ikke en eneste figur i denne filmen som ikke er sjarmerende. Alle! Alle har glimt i øyet.
Den handler om å få ende opp med den en elsker og ikke bare for at noen skal tjene nok penger til å spandere på seg enda en gulltann i den råtne tanngarden deres.
Eller... den handler kanskje ikke om det... Livsglede, kanskje? Jeg vil ihverfall ikke dø nå, etter å ha sett filmen.
Jeg klarer ikke å vidreformidle hva den handler om jeg. Man oppsumerer ikke en slik film bare ved hjelp av noen få ord fra en middelmådig skrivekyndig som meg.
Æh... drit i det.

Skulle du være så klønete å gå glipp av denne herligheten av en film så er du en vidunderlig filmopplevelse fattigere.

Hva har vi her? Min første ordentlige post på min egen blogge side.

I dag gikk det en konvolutt adressert til Tromsø, hvor noen tar seg av det å sette sammen omslaget til Forresten #14.

Min jobb foruten å lire av meg en Downs Duck var også å sette preg på forsiden med litt tegning.
Jeg tegnet Downs Duck bare litt rarere. Rarere? Er han ikke rar nok fra før? Jo... Men likevel... Rarere.

Det tar også mye tid å gjøre en tresider til Smult. Macho skal denne gangen handle om identitet. Er vi virkelig heldige så vil den være å se i Smult i desember.

Ronny Haugeland hilser deg velkommen.
Håper du tar turen innom i ny og ne... Slik at du får et eksklusivt innblikk i livet mitt.

I dag foreksempel startet dagen med post fra Vest-Agder skattefogdkontor.
Men dagen fortsatte med at Jens lagde blogge sider til meg.
Så det gikk jo bra til sist.

Ha en strålende aften!!

Som dere ser har jeg fått fikset et blogge sted for meg av min gode venn Jens Kjartan Styve.
Her skal jeg fortelle om alt mulig mellom himmel og jord.
Nokså spartansk design foreløpig... Så skal vi se om vi ikke kan få fikset noe litt bedre i løpet av kveldingen.
Snakkes!!

Nå skal dere faen meg få høre på røverhistorier fra en pen mann i sin beste alder og som er passe tjukk.